TeamKraft får mange forskjellige forespørsler. Som jeg har skrevet i tidligere blogger består vårt konsept av langt mer en «tårnet på Slettevold Gård».

Som dere vet har vi et godt og nært samarbeide med våre hopplandslag. Jentene har vært de som vi har fulgt tettest og vi er veldig glade for utviklingen som har skjedd innen kvinnehopp igjennom de snart 5 årene samarbeidet har vart.

Ikke alt foregår i hoppbakken. Billedkollasjen viser jentene våre i fullt driv på Momarken Travbane kl 0600 om morgenen. Etter å ha ristet nattesøvnen ut av kroppen var det «noen timer» i felten med ETT klart mål. Samarbeide, samarbeide, samarbeide. DET må også trenes på tiltross for at utøverne bedriver en individuell idrett.

Inge Magnus har lang fartstid ifra militæret. Sluttet orden og «rette linjer» har vært brukt i årtider og fungerer bra. Når Inge setter igang med «rett og hvil» i TeamKraft`s regi ligger det en artig undertone i det hele. Smilet og latteren sitter som regel løst. I gamle dager var det langt mer alvor på ekserserplassen utenfor Frikirken på Høytorp Fort i Mysen (www.hoytorp.no)

Mysenelva ble deretter «testet ut» med kanoer. Fra Kloppa til Susebakkepølen brukte jentene ca 1.40 minutter. Denne tiden vil bli slått når Mysenelvas Venner får noe mer tid på seg for rydding av nedfall i elva.

Jan Otto Danielsen stiller vellvillig opp når vi har behov for transport og annen hjelp. Han er et levende museum både i tale og uniform. Bilen på bildet var til orientering med under landgangen i Normandy 6.6.1944.

Etter transport til Ørje var det «slusetest» og videre padling i Haldenvassdraget.

Hvordan orienteringsferdighetene til hoppjentene er skal vi ikke si noe om her, men siste økt var transport av materiell ifra parkeringsplassen til Linnekleppen (www.linnekleppen.no) og ca 3,5 km med «noe stigning» i Indre Østfolds dype skoger. Jentene vinket farvel til Jan Otto ca kl 2030. Nydelig vær og forholdsvis god stemning i laget var status.

3,5 km burde går rimelig greit, men med forholdsvis mye bagasje skulle det vise seg at dette ville ta noe lengre tid en antatt.

For å gjøre turen kort (på papiret) kan det sies at jentene hadde en strabasiøs tur opp til «Per i Tårnet» på Linnekleppen. Testen av samarbeidet og felleskap, utholdenhet, og vilje ble satt skikkelig på prøve. Ca kl 0300 var jentene fremme.

Deretter var det opp med telt og inntak av føde. Kl 0530 var det ro i laavoen.

All ære til hopplandslagsjentene for skikkelig innsats igjennom ca 24 timer.

Det bor mye i «de små kroppene».