10 mann ved Kloppa. 5 mann ved Susebakke. Partene nærmer seg hverandre med stormskritt. En innsats og dugnadsånd som virkelig er til å ta og føle på.

Igjen skriver vi ifra lørdagens dugnad fra Mysenelva. Elvas venner kapper, skjærer, brenner, flirer, forteller historier og gir tydelig tilkjenne at de koser seg i dette fellesskapet.

Midt imellom slagene blir det servert kaffe og nybakt kringle. En pust i bakken og pauser legges inn. Praten går livlig og latteren sitter løst.

Ikke en gang har det vært antydning til uenighet el. snev av «krangel». Dugnaden er iferd med å bli ett fellestreff og møteplass for en gjeng som virkelig ser hva dette både gir og kommer til å gi fremover.

Gjengen ved Kloppa har tatt seg ca 750 meter mot Susebakke. Det er mye igjen, men jeg er mektig imponert over hva som så langt er gjort. Ved Susebakke ryddes det rundt fossen og «Susebakkepølen» som mange kjenner stedet som. Når Kloppa og Susebakke «treffer hverandre» blir det garantert en heidundrande fest.

Her snakker vi om TeamKraft i system og med en «rød tråd» som vi så ofte ser mange har vanskelig for å følge. Mysenelvas venner har ett klart og langsiktig mål. Det er mye å lære for mange igjennom «prosjekt Mysenelva». Mange hundre års erfaring ligger til grunn for det som nå skjer i og langs elvas bredder.